Mappeløs
fortiden din skal ikke alltid definere fremtiden din
Mappeløs er et inkluderingsprosjekt og en filosofi som jobber med bevisstgjøring og holdningsendring i samfunnet. Den retter seg spesielt mot unge og voksne som opplever utenforskap eller ensomhet på skole, institusjon, i arbeidsliv, hjemme og i barnevernet.
Vi jobber tett med nøytrale mestringsarenaer og legger til rette for mappeløse møter og "en ny start" for de som trenger det. Dette kan være innen musikk, dans, kunst, sport og teater.
Vi får barn, ungdom og voksne inn og blander dem sammen med alle de andre som hører til der. Ingen vet hvem som er hvem. Alle får lik behandlig og blir møtt med samme forventninger og like krav.
Vi tror alle trenger å være mappeløse iblant.
At fortiden ikke alltid skal få bestemme hvem eller hva du kan bli i fremtiden.
At det som står i mappa di ikke alltid skal få definere hva slags tilbud du får eller hvilke forventninger og krav som stilles til deg.
Hvem er du hvis ingen vet noe om fortiden din?
Vi tror mestring kan være noe av det som skal til for å skape endring i egen hverdag og i eget liv.
Vi er :
Kontakt oss :
Mappeløs AS
Ekebergveien 243
1166 OSlo
Venke Knutson :
Lærerutdannelse fra Høgskolen i Oslo. Gründer av Poprommet Musikkskole og Skravlekopp. Liker å gjøre folk bevisst på hvor viktige de kan være for andre.
Historien bak
Mappeløs startet som et samarbeid mellom Ingrid som jobbet i kommunen og Venke som drev musikkskolen Poprommet. Ingrid var kontaktperson for ei jente gjennom barnevernet. Hun trengte å få tilbake motivasjon og troen på seg selv. Etter flere år på instutisjon var det veldig skummelt å prøve seg på noe i nærmiljøet. Alle kjente jo til historien hennes.
Men hun hadde ett ønske: Hun ville synge.
Ingrid tok kontakt med Venke og satt denne jenta opp med sangtimer på Poprommet. Kanskje det kunne bli en ny start? Venke og Ingrid fortalte ikke pedagogen noe om bakgrunnen. Ikke de andre elevene heller. Hun fikk komme dit på lik linje med alle andre. Samme nivå. Samme forventninger. Samme krav. Akkurat det hun hadde ønsket seg så lenge. Få være vanlig et lite øyeblikk.
Effekten var magisk for jenta.
Dette må flere få oppleve, tenkte vi.
Og det var starten på Mappeløs.
Under kan dere lese hvordan jenta selv beskriver sitt møte med Poprommet.
"Jeg var bare en jente som likte å synge"
Da vi kom inn til Randi på Poprommet og døren ble lukket, sto komfortsonen igjen utenfor rommet. Mappa lå igjen i bilen. Jeg hadde mest lyst til bare å løpe, men roen sammen med Randi fikk meg til å bli. Hun fikk meg til å føle at det var kun oss to i hele verden. Ingenting annet betydde noe. Hvem jeg var og hvor jeg kom fra hadde ingenting å si. Og den følelsen, akkurat den følelsen har vært ikke eksisterende i min verden. Det er akkurat DEN følelsen jeg har lett etter i så mange år. Jeg var bare en jente som likte å synge.
Da jeg kom ut igjen var det som om jeg var et helt nytt menneske. Jeg var glad og jeg var stolt av meg selv for første gang noensinne. Jeg hadde en mestringsfølelse jeg håpet aldri skulle gå bort og Poprommet var et sted jeg skulle ønske jeg aldri måtte dra fra. Poprommet ga meg en så god følelse at jeg ville ikke bare ha det en gang i uken, men hver dag.
Jeg begynte å si til meg selv: om jeg klarer å synge foran helt fremmede mennesker, klarer jeg dette også.
Det ble lettere å tråkke utenfor komfortsonen og det ble lettere å søke etter mestringsfølelse på andre punkter i livet. Jeg tok flere vakter på jobb og fikk mer ansvar der. Jeg ble mer åpen om meg og mitt liv. Jeg flyttet fra en leilighet til en annen hvor jeg kunne ha gardinene oppe og vise at: her er jeg, og vil du se inn - vær så god.
Det har selvfølgelig tatt tid, ingen ting av dette skjedde på en dag, men at barnevernet endelig steppet opp, hørte på meg og ga meg muligheten til å fortsette på Poprommet, har vært essensiell for at jeg har blitt det menneske jeg er i dag. I dag kan jeg ikke se for meg en hverdag uten PopRommet. Jeg lærer noe hver gang, jeg utvikler meg ikke bare som sanger, men som menneske
Jeg vet at det er så mange der ute som kunne trengt en dose av det gode disse menneskene og dette stedet gir.
Hvem du er og hvor du kommer fra, har ingenting å si, du er du og du er god nok.
